Terje Haugland til minne
Publisert: torsdag 7. mai 2026
Så har Haugesund Idrettslag fått det sørgelige budskapet om at vårt kjære æresmedlem Terje Haugland er død. Han døde hjemme tirsdag 5. mai 82 år gammel.
Med det er en markant lokal og nasjonal friidrettsprofil gått bort. En svært allsidig utøver som markerte seg med toppresultater i høyde – tresteg og ikke minst lengde: 2,07 – 15,73 – og 7,87.
Resultatet i lengde ble da også norsk rekord i sin tid. Terje fikk en idretttskarriere som strakk seg over mange år. En kneskade som resultat av overtrening satte sine begrensninger og hindret nok enda større resultater.
Barna Tone og Hanne meldte seg på i friidretten og dermed var det naturlig for Terje å fortsette sitt engasjement innenfor friidretten. Kona Berit var også engasjert, og var i sin tid styremedlem i HIL. Hanne videreførte «familiearven» etter far og bestefar Eugen og hadde spenstgenene innebygget ! Terje hadde norske mesterskap i lengde og høyde, og Hanne tok over høydehegemoniet i familien. Det endte som kjent med VM-tittel !
Et idrettslag som «tar på seg» å fremme friidretten som den foretrukne idretten, har vært heldig å ha en «bærebjelke» og forbilder som Eugen, Terje og Hanne. Ja, så godt som i hundre år ! Naturligvis er lagets jubileumsbøker fyldige om denne trioens idrettsbragder. Og de har vært så generøse at de har overlatt alle sine medaljesamlinger til pryd i HILs klubblokale.
Selv om Terje og Berit flyttet til nabokommunen for mange år siden, har veien ikke vært lengre enn at de har beholdt kontakten med idrettsvennene i HIL. Jevnlig har de deltatt på Aldermannslaugets tilstelninger og møter, senest ved den tradisjonelle Biffaften i november i fjor. Jevnlig har de stukket innom dugnadsgjengen i hallen på tirsdager. Og selv om Terje hadde mye han kunne skryte av fra sitt toppidrettsliv, så gjorde han det aldri. Ja, han var helst beskjeden og likte best å snakke om pussige episoder og det som hadde vært gøy mellom idrettsvenner. Han ble naturligvis – i alle år – rådspurt og brukt som instruktør overfor talenter. Gjentakende formidlet han på diplomatisk vis: det kommer ikke an på talentet alene, men trening, trening og perfeksjonering – og han understreket ofte: og så må man ville det, helhjertet, for å nå lengre og høyere.
I kameratslig lag var Terje herlig avslappet. Han var ikke den som talte mest, men slo til med «saftige» kommentarer på emner som engasjerte ham. Som regel traff han spikeren på hodet og sørget for grunn til ettertanke for oss andre. Å være toppidrettsutøver byr på store prøvelser, men Terje holdt fram gang på gang: det må være gøy også ! Og det er trukket frem av idrettsvennene hans, fra livet der ute på banen, fra oppvarmingen – at han var så herlig avslappet og uhøytidelig.
Og det er det vi minnes fra hans tildstedeværelse i laget over alle år. Hans blide og lune vesen og hans skarpe iakttagelser.
Vi takker for alt han har betydd for laget og for alle gode samvær vi minnes i stor takknemlighet.